.. leve i verden, forandre den så mye som det ligger innenfor rekkevidden av min natur.
Jeg leser ofte i Witold Gombrowicz Dagboken 1953-1958. Å leve, og å skrive, inngår selvsagt i en tett forbindelse i en forfatters liv. Og i dette finnes også forestillingen eller ønsket om å ja, forandre, eller like gjerne forsterke, eller dempe, det som søker seg mot nye bevegelser.
Et annet sted skriver Gombrowicz; Si det til deg selv: Folk drømmer om å bli kjent med deg. De er sugne på deg. Tving dem inn i dine anliggender, også de som er likegyldige for dem. Få dem til å interessere seg for det som interesserer deg.
Jeg er ikke alltid like interessert i meg selv. Det hender stadig vekk at jeg vil bort fra meg, også når jeg skriver. I en tid hvor det dessuten finnes en sterk selvbiografisk tendens i en rekke skjønnlitterære utgivelser, er jeg også bekvem med tanken på at man kan skrive vel så godt om det man ikke vet noe om. Det jeg uansett kjenner at jeg er interessert i, hele tiden, er litteraturen. Den er mitt anliggende. Den er en stor del av livet jeg lever. Men jeg er også svært interessert i leserne mine. Hvem de er. Hvem du er, du som akkurat nå leser dette, du som fant fram til akkurat denne siden.
… langt ude et sted / ser jeg ikke / hvad du ser / med mine øjne, skriver Inger Christensen, den danske poeten, i diktet Forstening fra samlingen «Græs».
Aasne Linnestå 